torsdag 28. januar 2010

All the little things

Dagene i Font renner raskt avgårde. Livet i kassa er og relativt komfortabelt sammenlignet med tidligere turer hvor jeg ofte har bod i telt.
Vi har måttet utsette starten på dagen 2 ganger den siste uka da vi har klart å tappe de 3 batteriene for strøm.
Den første gangen satt vi på pc`ene litt for lenge, den andre gangen glemte vi å slå av lysa...

Vi har derfor begynt å koble agregatet direkte på bila om kvelden. Dette fungerer veldig bra da vi får betydelig mer strøm og kan lade batteriene, se film og kjøre en liten ovn samtidig. Vi har nå "persa" på 17 grader inne i kassa med 2 grader utforbi. Den er som kjent ikke veldig godt isolert så det tar ikke lang tid fra vi slår av ovnen til temperaturen er nede i 5, men med vinterposer og dyne er ikke det et problem:)

Det eneste vi egentlig mangler er en dusj...

Nå å finne en dusj i Font er ikke lett. Tidligere har jeg sneket meg inn på diverse campingplasser og idrettsanlegg i tillegg til svømmehaller og trailersjåfør dusj på en bensinstasjon.

På denne tia av året er desverre campingplassene stengt. Jeg kan ikke huske hvor den bensinstasjonen med dusj var og svømmehallen i Font er stengt fram til september pga (ironisk nok) en vannlekasje!

Det eneste målet vi hadde satt oss i dag var defor å finne et sted å få tatt en etterlengta dusj (vi hadde ikke dusja siden vi forlot norge). Vi valgte å stole på GPS`n og kjøre til den nærmeste svømmehallen den fant. 30 km senere var vi på andre sia av skogen, ved nok en stengt svømmehall.
Vi kjørte så å "bekrefta" at en campingplass faktisk var stengt, før vi gikk over til den mer desperate løsningen: å finne en svømmehall jeg hadde vært i for noen år sia da noen andre hadde kjørt og det eneste jeg huska var at den lå ved en elv og at det var sør for Font...

Etter å ha kjørt en stund ga vi opp prosjektet selv om jeg fortsatt var litt optimistisk:D
Torstein hadde sett et trenings studio like ved der vi sniker på internett utforbi slottet downtown i Font og han overbeviste meg om at det sikkert var mulig å dusje der.
Det viste seg å være noe tilsvarende Haralds Gym, en noe privat klubb for bodybuildere. Eiern snakka greit engelsk (og var en kraftig bamse) og viste oss greit tilbake ut døra.

Litt oppgitte valgte vi å gå på den engelske bokhandelen å høre med den alltid hjelpsome dama der om hun viste av noen muligheter. Hun er amerikaner og rant i vei som en kran du ikke får skrud av. Etter beskrivelser av 3-4 steder som var litt i overkant dyre tegna hun et kart til en billig liten svømmehall 15-20 min unna (med bil). Vi kjørte så ut og fant hallen i første forsøk:)

Det var nå blitt seint på dagen, men folk gikk inn og ut og vi kunne se folk svømme igjennom vinduet så optimismen var tilbake.
Vi gikk først inn feil dør og fant en dårlig vertikal klatrevegg for kids, men en tom garedrobe med dusjer. Torstein var litt lei av å snike og ville heller betale 3 euro og slappe av i dusjen.
Jeg ble motvillig med og vi gikk inn den riktige døra. Her satt det en del franskemenn, men ingen var i kassa.
Vi venta ei stund, men da ingen kom gikk vi rett inn. I go fransk stil var dusjen nesten inne i bassenget og åpen for innsyn fra både garderoben og selve hallen. Det er og påbudt med SPEEDO og da det ikke var mulig å snike seg inn i dusjen i bokseren ble vi pent nødt til å gå ut i SPEEDO automaten! Her kjøpte vi oss et par ekle tettsittende SPEEDOS. Jeg vurderte å fotografere dette, men slo tanken raskt fra meg:D
Vi fikk så på oss SPEEDOS`a og pressa oss inn i dusjen sammen en gruppe kids i 10 års alder`n.

At det ikke var andre "voksne" der tenkte vi ikke spesielt over, men det tok desverre ikke lang tid før en trener type dukka opp og lurte på hvem vi var. Vi mumla på så dårlig engelsk som muli at vi ikke forsto fransk, og fikk da på engelsk at svømmehallen var stengt, det var kun åpen for treninga til disse kids`a. Vi måtte få på oss klærne å gå.
Noe irritert vaska vi raskt ut såpa og trakk oss lengre tilbake i garderoben. Her var det tomt, så jeg snekk inn en rask barbering før vi fikk på oss rene klær og kjørte tilbake til Font for middag og en session på internett.
Neste gang blir det nok den forlatte garderoben:D

Wang

søndag 24. januar 2010

Font!

Gira som 2 små barn på julaften våkna vi i 8 tia bare for å høre regnet dryppe på taket... Motgang!! Det var bare å krype tilbake under dyna og være bitter.. 2 timer senere var vi oppe og pakka bila full av stach.
En lang tur på butikken senere kjøret vi ut til Cuvier og jeg guida Torstein rundt på Remparten og Mervielle.
Det kom en skur etter den andre og håpet om å få starta turen med en rask bestigning av Noir Desir virka fjernt.

Vi kjørte så ned til det sørligste feltet (Rocher Greau) i Nemour for å se om det var mindre vått. Det var det faktisk,men da buldra er ganske høye og uttoppingene var delvis gjengrodde og småfuktige valgte vi å kjøre vidre til Buthiers for å se om det og muligens var tørt.

Det var det desverre ikke, men da vi var lei av å kjøre og dagen var på hel, valgte vi å tørke Magic Bus (soft 7B+), da denne går på tålelig greie tak selv om det er litt fuktig. Vi bar så opp padene og aggregatet og rigga lys og kamera for en session på bulder`n.

Uten spesielt mange oppvarmingsmuligheter da alt var vått, ble det med litt strikking (Strikking refererer til diverseøvelser med en gummistrikk) og bæringa av utstyret. Etter å ha prøvd litt forskjellig fikk Torstein plutselig varmen og fikk til den ene beta`n. Han gikk så alle flytta 1 gang og tok en lang pause.
Jeg prøvde det samme, men fikk det ikke helt til, så gikk vidre til å prøve hva som skulle vise seg å være en betydeligtyngre beta..

Denne fikk jeg til flyttene enkeltvis på, men klarte ikke linke. Torstein var så ferdig med pausen sin, og cruisa bulder`n i første linke forsøk! Bastard!
Jeg var fortsatt like stuck og så ingen lys i ende av tunnelen. Jeg valgte så å gå tilbake til orginal beta`n og etter å ha knota litt mer med crux crimpen fikk jeg lillefingern på og flyttet gikk fra helt håpløst til relativt greit:)

6-7 forsøk senere sto jeg på toppen! Begge hadde fått gått en bulder dag 1, et godt tegn.

Er på tide at lykken snur:) Vi valgte å bli på Buthiers parkeringa for natta og jeg feira med en Muscador (billig "fake champagne" hvitvin), mens Torstein, frustrert over mangelen på alkoholfri øl, holdt seg til vannet sitt.

Værmeldinga ser ikke direkte bra ut framover, men vi skal ikke la litt våt stein stoppe oss:)
Stay tunned for oppdateringer utover uka:)

Wang

En problem fri reise?

Før jul var jeg på Snap Drive på Sandaker for å fikse en røket dynamoreim. Denne røk igjen rett før vi egentlig skulle dra til Font 7 Januar...
Jeg leverte så bila inn igjen og klaga, bare for å få høre at det var nesten en uke kø og vi måtte vente. Den 19 januar var bila endelig ferdig. Da hadde de klart å bytte reima og skjære bort litt av et deksel som de mente var årsaken til problemet.

Onsdag den 20`nde var vi på vei til ferga over fra Larvik til Hirtzhals. Jeg hadde lada opp til tur med å døgne, så Torstein kjørte mens jeg sov. En kjip og psykende tur ifølge han (jeg sov bort mesteparten:D) hvor vi rakk ferga med ca. 10 min margin:)
Vel framme i Danmark tok jeg over og kjørte oss så ned til grensa til Tyskland før Torstein tok over igjen bare for å finne ut at han var for trøtt og parkerte for natta.
I 8 tia var vi tilbake på veien, Torstein bak rattet og jeg godt rulla inn i soveposen:) Alt hadde gått bra og stemmninga var høy for buldring i Font på torsdag.

I 4 tia en gang var det behov for diesel og da jeg tok av autobanen hørte vi en kjip metalisk skrapelyd. Vi rulla inn på bensinstasjonen og sjekka motorrommet. Krabba under bila, men fant ingen feil. 50 meter lenger nede i veien var lyden tilbake og 100 meter senere var batteriet lades ikke lampa på igjen.
Denne lampa kjenner jeg ganske godt da det er den som lyser når reima til dynamoen er borte,og det var den faen meg nå og!!
Forbanna Snap Drive Sandaker, udugelige rådyre ueffektive motherfuckers. Skulle hørt på min STORE fetter Hauk og dytta bila på Kiel ferga uten reim og ringt NAF i tyskland...

Uansett:D Vi var nå i en liten by kalt Willich ganske nær Duesseldorf, og tilfeldigvis 50 meter fra en Volkswagen forhandler!

De hadde et verksted, men mekanikerne var gått for dagen. Lite gira på å bli på ubestemt tid i Tyskland spurte vi om de hadde noen reimer av typen vi trengte så vi kunne fikse det selv.

Det hadde de ikke, men de forklarte oss veien til en butikk som tilfeldigvis solgte slike reimer 200 meter lengre borte.

Etter å ha rota litt rundt etter butikken (vi glemte navnet...) fant vi fram og fikk kjøpt en reim. Litt psyka på om det bare var reima som var gåen spurte vi om de viste av en mekaniker.

De ringte så litt rundt for oss og fant en fyr som holdt til ikke langt unna.

De sendte så ei dame ut fra bakrommet som skulle kjøre foran oss og vise oss veien! Service orientert folk detta!

Vel framme på verkstedet sjekker mekaniker`n bila og finner raskt ut at det er dynamoen som er problemet og at vi trenger en ny...

Psyka på det heller vage budsjettet og hvor lenge vi må være i tyskland venter vi i spenning på dommen mens mekaniker`n tar et par telfoner.


Det viser seg at tyskerne er effektive og en ny dynamo vil komme i 05 tia og han kan fikse det etter klokka 06 nesten dag!

Vi kjører så å parkerer bila for kvelden og går en runde i Willich for å ta ut litt cash og for å få i oss no mat. Resturanten er billig og bra og gir oss en gratis ouzo shot "for the road".


Etter å ha campa midt i et boligfelt er jeg oppe 5.50 og kjører bila tilbake til verkstedet. Her er alt klart og vi ruller rett inn.
Torstein er over optimistisk og klar for å buldre i font samme dag.


Desverre viser det seg at den nye dynamoen ikke passer og vi er igjen stuck på ubestemt tid...

Heldigvis er mekanikerne flinkere i tyskland en på Snap Drive Sandaker! og finner fram en brukt dynamo etter den andre. Etter å ha mekka et par nye fester og testa 3 stk finner han endelig en som fungerer og passer.


Han beskriver den som:"It`s not perfect, but it works". Vi betaler så lusne 1250 kr!! og er tilbake på veien igjen i 12.30 tia fredag den 22.


Jeg kjører så strake veien 55 mil direkte til Font. Gira på en kveldsøkt, men slitne og trøtte velger vi å sette opp teltet ved Hippodromen og heller få i oss middag og rydde litt i bila og være fresh til neste dag og dagslys:)


"Camping liv"

tirsdag 19. januar 2010

Avreise!

The Mothership er friskmeldt fra verkstedet og ruller langs veien som aldri før:) Nå er det bare veien som står mellom oss og Font!
Torstein er klar som et egg! Et lite glimt inn i den lukseriøse hverdagen i kassa:D







mandag 18. januar 2010

Ikke helt Font, men nesten:)

Da "The Mothership" fortsatt står på verksted og det klør i hele kroppen etter å klapse på litt ekte stein. Dro Torstein og jeg sammen Lisen og Karl til Sandefjord for å teste utebuldringa i norge i januar.
Prosjektet var klassiker`n Arafat. Denne står i 7C men ryktes å være noe soft. Til tross for dette har både Torstein og jeg vært på den før uten å lykkes.
Det var allerede mørkt da vi kom fram lørdag, men det stoppa oss ikke fra en lengre session på bulder`n. Det var ca -2 grader, men pga høy luftfuktighet var bulder`n helt glasert i is i tillegg til snøen som lå på uttoppinga. Etter en del arbeid fikk vi vekk det meste og fikk begynt på arbeidet med å finne beta. Karl valgte å campuse mesteparten og kom fort nær. Torstein slet med 1 flytt og d samme gjorde jeg.
"Torstein på første del av cruxet" På lørdagskvelden fyrte vi bål, drakk øl og vin og spiste trøndersodd og stemningen var god:)
For å holde varmen lekte jeg litt med kamera og noen hodelykter og tok et par kule bilder:


"Glad kristne mennesker på tur"
Litt utpå kvelden kom tiden for å slå opp teltet. 2 cm snø oppå frossen grus på en parkeringsplass var desverre ikke ideelt for å få ned plugger. Å grave fram en teltplass utforbi den brøyta parkeringsplassen var heller ikke veldig aktuelt på dette tidspunktet.
Løsningen ble å sette teltet opp mot vinden og binde av en bardun i lykta på bila til Lisen. På den andre siden tok vi en tømmerstok som ikke hadde brent opp på bålet. For å holde resten av dukken litt nede bandt vi av det vi hadde igjen av ølflasker og 2 små bagger.
Våkna et par ganger i løpe av natta med følelsen av at teltet skulle rase ned, men det gjorde det da ikke og vi våkna til en ny kald dag med buldring:)
Vi kom som vanlig sent i gang. Forholda var bedre en kvelden før og flere fottak kunne nå brukes. Vi tørka enda et mellomtak i slutten og gikk rett på. Jeg sto å filma mens Karl og Torstein støta hardt. Karl med sin campus beta var raskt borte ved det siste flyttet, men etter flere fall der rant kreftene ut og han måtte gi seg.
Torstein fikk endelig til flyttet han ikke fikk til i går og perse tangerte med å gå bulder`n:)
Jeg rota fortsatt med beta`n til jeg gjorde et par små justeringer. Det var nå allerede bekkmørkt og vi hadde kun 1 lykt på deling. Jeg falt først 3 ganger i forsøket på å ta toppjuggen, før jeg så fikk den men falt av da jeg skulle justere en fot og ikke kunne finne fottaket! Burde ikke vært mulig, men innimellom er det bare ikke "ment too be"...
Såre og slitne kjørte vi hjem. Kun Torstein hadde gått noe, men stemninga var høy likevel. Det var en hærlig forsmak på turlivet. Snart blir det Font, vi gleder oss!

Her er videoen av Torstein som går Arafat. Enjoy:)

torsdag 7. januar 2010

Motgang

The Mothership takla ikke forventningspresset og valgte å bryte sammen et par dager før avreise...
Det var en reim jeg fikk bytta på verksted! rett før jul som røyk på nytt, og da verkstedet som "fiksa" det sist ikke kan ta inn kassa før på mandag ser det ut som vi blir i Oslo minst en uke til...

Håper bare de klarer å fikse det denne gangen... Venting er noe av det kjipeste som finnes. Har flytta inn hos Torstein og familien da jeg ble litt lei av å bo ute i kassa etter et par netter med ned i mot 20 minus.
Frøs egentli ikke nede i posen, men var et sant helvette å stå opp om morran:) Må jo innrømme at det sikkert hadde vært hardt å komme seg opp om morran i + grader og, men at det er bikjekaldt gjør det iallefall ikke lettere...

søndag 3. januar 2010

Mekking og trekking


Endeli er 2010 her og Torstein og jeg er snart klare for avreise!
Etter en hard julefeiring med mye mat og drikke og som vanlig alt for lite klatring har jeg endelig kommet meg ned til Torstein og kassa "The Mothership" i Røyken. Her jobber vi hardt for å få de siste tingene på plass før avreisen til Font mot slutten av uka:)
Vi har ambisjoner om å få tatt en del bilder og muligens filme litt. Dette vil vi så prøve å få lagt ut på bloggen. Tester konseptet med å legge ut et bilde fra en 7C jeg gikk i Font i påska:)

The Blogg!

Da Torstein og jeg reiste jorda rundt i 2006 skrev jeg mail og postkort til masser av folk hver eneste måned (noen ganger flere ganger i måneden...).
For å spare litt tid og krefter har jeg funnet ut det kanskje er mer praktisk med en blogg...

Jeg må innrømme at det er et stikk i sia da jeg har mislikt blogging fra første stund... Jeg har jo etter hvert begynt med facebook, så nå bør jeg kanskje ikke bli for overraska da det faenmeg ble en blogg og...
Jeg håper bare målet helliggjør midlet...

MÅLET: hensikten med denne bloggen er at alle som vil kan følge med og at jeg slipper få kritikk for å ikke ha sendt mail til noen:)

Det kommer til å være RETTSKRIVNINGSFEIL, blir dette for irriterende kan du:
1. bite det i deg å fortsette å følge bloggen.
2. få bloggen opplest eller gjenfortalt av noen andre.
3. gå å skyte deg bak dassen:)

Let the blogging begin...